TEST: iPhone 6 Plus

To uker etter Apple lanserte iPhone 6 og iPhone 6 Plus i Norge har de første telefonene blitt rullet ut i det ganske land. Ventetiden har vært lang, men i år har lanseringen stort sett gått ganske smertefritt for seg hva gjelder tilgjengelighet. Det er også på tide å oppsummere to uker med bruk av iPhone 6. Greier Apple å leve opp til de enorme forventningene? Hvordan er det egentlig å bruke en telefon på 5.5 tommer? Jeg deler mine betraktninger og erfaringer etter å ha brukt iPhone 6 Plus i to uker.

I år som i fjor (og året før) vil jeg ikke fokuserer på spesifikasjonene. Selv om mange teknologijournalister, nettsteder og «forståsegpåere» fortsatt klamrer seg fast til spesifikasjoner, så er faktisk spesifikasjoner for lengst døde og uviktige. Det viktigste er opplevelsen av å bruke produktet og ikke nødvendigvis spesifikasjoner som kan hentes ut fra en liste fra leverandøren.

Misforstå meg rett, at telefonen tar bedre bilder, surfer raskere på nett og har lengre batterilevetid er utvilsomt et godt mål på opplevelsen av telefonen. Derimot har antallet kjerner i prosessoren eller hvor mye minne telefonen har aldri vært synonymt med en god opplevelse. Opplevelsen av telefonen er også et aspekt som i økende grad flytter seg ut av selve den fysiske telefonen og inn i økosystemet som produsenten og applikasjonsutviklere leverer. Kan dette måles i en spesifikasjonsliste? Neppe.

Hardware og design

Med iPhone 6 har Apple fulgt tradisjonen og introdusert et nytt design på sitt mest selgende produkt. Som tidligere har Apple fulgt sin to-årige syklus med oppdateringer og iPhone 6 har fått et helt nytt designutrykk.

Jonathan Ive og hans designteam hos Apple har tatt et steg tilbake og dratt fram det produktdesignet de kanskje har vært mest fornøyd med de siste tre årene. Ved lanseringen av den femte generasjonen iPod touch i 2012, var det få som trodde at akkurat dette designet ville prege fremtidens Apple-produkter såpass mye. Den femte generasjon av iPod touch har vært referansedesign for iPad mini, iPad Air og nå også neste generasjon iPhone.

I stedet for de presise og skarpe skrå kantene på iPhone 5, har Apple gitt oss avrundede kanter som «fusjoneres» med en avrundet glassplate. Hele baksiden av telefonen er fortsatt Apples «Unibody« design hvor alt er frest ut i ett stykke aluminium. På baksiden ser man noen smale striper som går tvers over telefonen oppe og nede. Disse stripene er, på lik linje med iPhone 5 sin bruk av glass på topp og bunn, der for å gjøre det mulig å bruke telefonen til å faktisk ringe med. Stripene er ikke direkte pene og gjør en ren baksiden noe rotete, men dette er antennene for Wifi, 3G, 4G, Bluetooth og NFC og er dermed en absolutt nødvendighet hvis du vil bruke iPhone 6 til noe annet enn en brevvekt. Ettersom Apple bruker samme type anodisert aluminium (aluminium dyppet i et oksiderende bad for å bygge opp et beskyttende lag på overflaten) som på iPhone 5, så er aluminiumen fortsatt utsatt for riper og skraper. Jeg har de to ukene jeg har benyttet iPhone 6 Plus ikke opplevd noen riper, men lar du telefonen ligge i lomma sammen med dine nøkler vil den få riper på samme måte som iPhone 5. Kantene er derimot ikke like utsatte ettersom de på årets modell er avrundet og fusjonert med en glassplate på toppen.

For første gang i historien har Apple også latt kameralinsen stikke ut av selve telefonens bakside og dette er noe man som en minimalist nok vil irritere seg over til å begynne med. Man vil ha rette flater, man vil ha en telefon som ligger stabilt på bordet og her er det åpenbart at Apple har måtte gjøre et kompromiss. Ettersom telefonen har blitt tynnere, har Apple rett og slett ikke fått kameralinsen til å bli like tynn og samtidig ha de kvaliteter både de og vi krever. Apples engelske pressetalsmann bekreftet at dette var et kompromiss Apple hadde måtte gjøre. Selv om jeg titt og ofte har kritisert telefoner som lar kameralinsen stikke ut som en kvise, så skal det sies at det i dette tilfellet er et levelig kompromiss. Det er nemlig kun en millimeter tykk metallring som stikker ut på baksiden og Apple har beskyttet linsen med et safirglass slik at linsen ikke vil ripes. Den er også så flat at den ikke fester seg i en trang lomme på vei ut eller inn. Putter man telefonen i et deksel, vil man ikke lengre merke den utstående linsen. Det er allikevel verdt å merke seg at perfeksjonisten Apple velger å gjøre et slikt kompromiss.

Det avrundede designet på telefonen er som nevnt svært likt femte generasjon iPod touch og ettersom iPhone 6 er såpass mye tynnere enn forrige modell, så er de avrundede kantene gull verdt. Uten avrundede kanter ville telefonen nemlig være ganske mye vanskeligere å ta opp fra en flat overflate. De runde kantene gjør at dine fingre akkurat får tak rundt kanten og nok grep til å løfte telefonen fra overflaten, men disse kantene gjør også telefonen litt vanskeligere å holde. Med de flate kantene på iPhone 5, hadde man et fastere grep rundt telefonen og det var lettere å holde telefonen f.eks. med to fingre når man ville ta et bilde. Med de nye avrundede kantene og en tynnere profil, må man være mer påpasselig når man holder telefonen. At skjermen går over «kanten» på telefonen betyr nok også at Dr. iPod og andre som reparerer knuste skjermer fortsatt vil få mange nye kunder.

Skjermen

Selv om skjermen nok er mer utsatt, er designet at den i mine øyne også et telefonens fineste punkter og viser fokuset Apple har på de små detaljene. Apple har fra og med iOS 7 lagt opp til touch-bevegelser som går fra kanten av skjermen og innover - f.eks. hvis du vil gå tilbake i Safari så drar du fingeren fra høyre kant av telefonen mot venstre. Hvis du vil slette en e-post, drar du fra høyre til venstre. Hvis du vil markere den sammen e-posten som ulest, drar du fra venstre kant til høyre. Alle disse bevegelsene begynner å bli dagligdags i iOS og det er tydelig av Jonathan Ive nå har roret både på design av iOS og iPhone. De avrundede kantene på iPhonens design gjør nemlig disse bevegelsene vesentlig mer naturlige enn på fjorårets modell. På iPhone 5 var kantene harde, skarpe og du dro ikke fingeren lett over, på iPhone 6 er de myke, runde og fingeren glir over. En liten detalj hvor kombinasjon av maskinvare og programvare er veldig tydelig. Dette er Apple på sitt beste og dette er det kun Apple som tenker på eller som Tim Cook ville sagt - «Only at Apple».

Skjermen i seg selv er også verdt å dra fram. På iPhone 6 Plus har Apple gjort en interessant vri som jeg i begynnelsen var relativt skeptisk til. Skjermen har nemlig en oppløsning på 1920x1080 med 401 piksler per tomme, men grensesnittet som utviklere må forholde seg til er 2208×1242 med en pikseltetthet på 463 piksler per tomme. For første gang er altså den oppløsningen utviklere må forholde seg til noe annet enn den fysiske oppløsningen på skjermen. Vrien Apple har gjort er at iPhone 6 Plus automatisk skalerer ned applikasjonene fra 2208×1242 til skjermens fysiske oppløsning på 1920x1080. Denne nedskaleringen påvirker ikke skarpheten eller kvaliteten på noen som helst måte og årsaken til at Apple gjør dette er relativt enkel.

Det er to hovedårsaker. Nedskaleringen betyr at Apple kan bruke en skjerm med oppløsning på 1920x1080 fremfor en skjerm med oppløsning på 2208×1242 - færre piksler reduserer batteribruken. Men hvorfor er ikke da bare oppløsningen på iOS 1920x1080 til å begynne med? Fordi Apple selvsagt ønsker å gjøre det så enkelt som mulig for utviklere å lage applikasjoner som støtter den nye skjermstørrelsen uten å måtte redesigne grensesnittet totalt. Gjennom skaleringen kan gamle applikasjoner skalere seg opp og fortsatt fungere, mens nye applikasjoner i teorien kun trenger å ta høyde for en ny skjermstørrelse (iPhone 6 Plus) og skalere ned til eldre skjermer.

Gamle applikasjoner skaleres dermed opp til iPhone 6 Plus og dette fungerer bra. Utseendemessig blir alt litt større, men kvaliteten er god og det er ikke et veldig synlig kvalitetstap slik vi så på iPhone 3G til iPhone 4. Ei heller manglende høyde på skjermen som vi opplevde når vi gikk fra iPhone 4 til iPhone 5. Applikasjoner som ikke er oppdatert til iPhone 6 Plus fyller hele skjermen, bare i litt oppblåst og større format. Takket være Apples nedskalering ser det fortsatt pent ut, men oppdaterte applikasjoner er selvsagt å foretrekke.

Det er ikke bare oppløsningen som er endret på skjermen. Apple har gjort flere store endringer på skjermen som man vil oppdage i daglig bruk. Det ene, og kanskje det viktigste, er innsynsvinkelen på skjermen. Den har blitt vesentlig forbedret fra iPhone 5 og iPhone 5s. Nå ser man skjermen lettere fra vinkel. Apple bruker fortsatt IPS skjermer av høykvalitet og har heldigvis ikke hevet seg på trenden med oversaturerte AMOLED eller OLED-skjermer som en rekke andre produsenter. Det betyr at fargene fortsatt gjengis korrekt og uten den grusomme oversatureringen som ødelegger opplevelsen på mange telefoner. En liten, men viktig detalj for de av oss med solbriller eller briller med polaroid-glass, er at Apple har utviklet et nytt «polaroidfilter» på skjermen. Det betyr at selv om du bruker briller med Polaroid-glass så vil fargene gjengis relativt korrekt på skjermen. En stor oppdatering for Polaroid-fans. Alt i alt er dette den beste skjermen undertegnede har sett på en mobil - med god margin.

Størrelsen

iPhone 6 Plus er en stor telefon. Skjermen på 5.5 tommer og Apples krav til størrelsen på TouchID-knappen gjør at dette er en av de største telefonene med 5.5 tommer på markedet. Samtidig er det også den tynneste. Hvis du oppgraderer fra en iPhone 5 eller tidligere, er størrelsen på iPhone 6 Plus noe du virkelig kommer til å merke. Når folk har sett telefonen, har jeg normalt fått to typer kommentarer - «Den er alt for stor» eller «Denne vil jeg ha». De fleste reagerer nok slik på telefonen og dette var også min umiddelbare reaksjon når jeg hadde hatt telefonen i hånda noen minutter. Jeg syntes telefonen var alt, alt, alt for stor og ikke passelig for mitt bruk.

Etter en dag ønsket jeg meg tilbake til iPhone 5 sine spinkle fire tommer og var relativt frustrert over å ikke kunne bruke telefonen enkelt med en hånd. Etter tre dager dro jeg på smilebåndet hver gang jeg tok telefonen ut av lomma og så hvor stor den egentlig var. Etter fire dager begynte jeg så smått å vende meg til den store skjermen og på den syvende dagen slo det meg at jeg ikke hadde rørt min iPad på en uke.

Det er en uvanlig følelse å bære en så stor enhet hele tiden. Du merker at du har den i lomma, uavhengig om det er jakkelomma, skjortelomma eller bukselomma. Det er ikke vekten du merker, men det er den store overflaten. Bruker du trange bukser vil telefonen også være veldig synlig i buksa og du bør ta den ut av lomma før du setter deg. Den famøse bøyde iPhonen så jeg ingen til i testen og det er absolutt ingenting som tyder på at telefonen har noen svakheter som gjør den lett bøyelig. Når det er sagt så er det ikke telefonen du har i baklomma og setter deg på, det er ikke telefonen du har i lomma en super-tight skinny jeans og setter deg ned uten at du merker et stort press på låret.

I bruk er den store utfordringen med en størrelsen på telefonen at du ikke lenger kan opererer den effektivt med en hånd. Min tommel når i et etthåndsgrep opp til litt over midten av skjermen og jeg har som en mann på 186 på sokkelesten relativt store hender. Hvordan en person med små hender skal håndtere en slik telefon vet jeg virkelig ikke. Apple har åpenbart sett at dette er et problem og har gitt oss en funksjon som de kaller for «Reachability». Denne gjør det lett å berøre hjemknappen to ganger for å få tilgang til toppen av skjermen med en hånd. Det fungerer overraskende greit, men samtidig kan jeg ikke unngå å tenke at dette er en fallitterklæring av dimensjoner hva gjelder brukervennlighet. Her har vi en telefon som er så stor at vi ikke kan nå toppen av skjermen med en hånd.

Et annet interessant aspekt med skjermstørrelsen på iPhone 6 Plus er at Apple igjen kanabiliserer et av sine egne produkter. Etter en uke med bruk iPhone 6 Plus som min eneste telefon rørte jeg ikke iPaden og etter gode to uker med Plus i lomma, er statusen den sammen. Apple har sneket inn en ny produktkategori mellom den vanlige iPhonen og iPaden. Kanskje er dette egentlig den ultimate iPaden? Jeg tar meg i hvert fall å bruke denne iPhonen til å lese mer, maile mer og konsumere mer innhold enn tidligere. Den fungerer faktisk ok som en ebok-leser, den fungerer glimrende til å titte på de seneste TV-episodene på Netflix og den oppleves for meg som den beste iPaden Apple har laget.

Størrelsen har vokst på meg. Det tok meg en uke å bli komfortabel med størrelsen, men det tok meg to uker å like størrelsen. Jeg kommer neppe til å elske størrelsen og går nok tilbake til en vanlig iPhone 6. Jeg ser allikevel at det er en størrelse som kan passe og appellere til mange brukere av forskjellige årsaker. Min far på 70 syntes for eksempel at størrelsen var mye bedre enn dagens iPhone 5 - her kan han (med justeringer av iOS) få større skrift, større touch-targets og dermed en enklere telefon å bruke. Andre har verken iPad eller datamaskin og gjør et økende antall av sine digitale oppgaver på mobilen - da er kanskje større skjerm gull verdt. I tillegg er det vel også verdt å merke seg at en større telefon også fungerer på omtrent samme størrelse som et større TV når kunden står i butikken - større ser rett og slett «bedre» ut.

Kamera

Apple har heller ikke i år hevet seg på megapiksel «krigen» som Sony, Samsung, LG og Nokia utfører i markedet. I likhet med den gode gamle megahertz-myten er ikke megapiksler et godt mål på kvaliteten på bildene kameraet tar. I dag har vi på mobiltelefoner nådd et nivå hvor kameraprogramvaren er minst like viktig som selve linsen.

Kameraet på iPhone 6 og iPhone 6 Plus er fortsatt 8 megapiksler med samme aperture som tidligere. De to største nyhetene på årets kamera er det Apple kaller for «Focus Pixels» og optisk bildestabilisator (OIS). «Focus Pixels» er Apples marketingspeak for Phase Detection Autofocus (PDAF) som man finner i de fleste bra standalone kameraer, DSLRer og også noen mobiltelefoner som f.eks. Samsungs Galaxy S5.

Målet med «Focus Pixels» er å få kameraet til å autofokusere raskere enn tidligere og denne jobben klarer denne teknologien veldig bra. Kameraet fokuserer mer eller mindre umiddelbart uten at du selv trenger å manuelt velge hva som skal fokuseres på. Dette går automatisk og sikrere deg skarpere bilder. Det er fortsatt mulig å selv velge hva du skal fokusere på ved å trykke på det du vil skal være i fokus, men som regel greier kameraet dette helt selv. Programvaren gjør det også mulig å låse fokusen slik at den ikke endrer fokus - noe som kan være smart hvis du skal ta bilde av noe i rask bevegelse, men som du vet hvor vil dukke opp.

Den andre store nyheten i årets iPhone er en optisk bildestabilisator og denne finner du i år kun på iPhone 6 Plus. Er du en ivrig fotograf med iPhone, vil den optisk bildestabilisatoren kanskje være et argument for å velge Plus fremfor lillebroren. Den optisk bildestabilisatoren har en eneste jobb og det er å sørge for at dine bilder blir bedre. Det har seg nemlig slik at du beveger på hendene dine når du prøver å ta bilder og hvor mørkere er, hvor større utslag får disse små bevegelsene. Den optisk bildestabilisatoren sørger derfor for at linsen beveger seg fysisk inne i telefonen for å utjevne bevegelsene. Dette sikrer i skarpere og bedre bilder. Du merker mest til den når du tar bilder om kvelden, men den optisk bildestabilisatoren fungerer. En ekstra fjær i hatten til iPhone 6 Plus.

Utviklingen på kameraene på mobiltelefonene har gått i et rykende tempo og min erfaring med iPhone 6 Plus hva gjelder kamera er svært god. Du er klar til å ta bilder mer eller mindre umiddelbart og programvaren er så rask at jeg nå konsekvent tar bilder i «Burst mode» og lar telefonen selv velge de beste bildene. Sammenlignet med andre toppmodeller vil jeg si at kameraet til iPhone 6 Plus konsekvent tar svært gode bilder. De tar bilder av høyere kvalitet mer konsekvent, men det er like mye programvaren som linsen som gjør dette. De mer dedikerte kameramobilene som Nokias 1020 har selvsagt fortsatt et overtak, men det skulle bare mangle når dette egentlig er et kamera med en mobiltelefon.

A8/M8

iPhone 4 var den første iPhone fra Apple hvor selskapet benyttet en eget prosessor eller SoC (System on a chip) som det ofte også kalles. Apple så behovet for å ha større kontroll over sin prosessor, GPU og all funksjonaliteten som skal inn i telefonen og utviklet dermed et eget prosessoren som første gang fikk navnet A4, deretter A5, A6, A7 og i år A8.

I fjor overrasket Apple en hel mobilbransje ved å lansere den første 64-bits mobilprosessoren med A7 og første denne måneden kommer Android med støtte for 64-bitsprosessorer. Apple har fortsatt utviklingen av sine A-prosessorer og i år har den fått navnet A8. Det er fortsatt en 64-bits prosessor og Apple sier selv at den generelle ytelsen er 25% bedre og 50% bedre på grafikk enn forgjengeren. Apple røper sjeldent detaljer hva gjelder sine prosessorer, men A8 er et brikkesett med to-kjernet 1.4GHz prosessor og 1GB RAM. Minnet er dermed det samme som i fjor, mens prosessorhastigheten er noe høyere.

Ettersom Apple nå utvikler sine brikkesett selv, er det nå vanskelig å sammenligne dette med Snapdragon og Mediatek som brukes i de fleste Android-produsenter. De fleste nye toppmodeller i Android-verden har nå nemlig fire-kjernede prosessorer med 2.5GHz eller mer og ofte 2-3GB RAM. I rene ytelsestester slår eller matcher iPhone 6 Android-modeller med vesentlig bedre spesifikasjoner. Apples vertikale integrasjon er dermed det perfekte bevis på at spesifikasjoner ikke lengre er relevant for å måle ytelse.

Alt på iPhone 6 Plus oppleves som raskere enn iPhone 5s, men den største visuelle forskjellen ser man i spill som benytter iOS 8s nye «Metal». Alt fungerer helt sømløst og ingenting hakker, men jeg mener at Apple snarlig må begynne å levere telefonene med mer minne. 1GB minne er ikke noe problem i daglig bruk, men min bruk av iPhone 6 Plus har beveget seg over mot hva jeg normalt bruker en iPad til. Det vil si at jeg ofte har massevis av faner åpne i Safari, veldig mange apps åpne og «multitasker» mer enn jeg gjorde på iPhone 5s. Når iOS går tom for minne, må tabs i Safari lastes på nytt og applikasjoner startes på nytt. Jo mer man gjør på en gang, jo fortere opplever man at minnet akkurat strekker til - men ikke mye mer. Her er Apple for gjerrige og levetiden på våre iPhones ville økt hvis Apple ga oss noe mer minne.

Nytt i iPhone 6 er også en ny M-prosessor. I iPhone 5s fikk telefonen for første gang en dedikert telefon for å spore bevegelser og skritt uten å stjele batteri. I år har M7 blitt til M8 og i år har denne co-prosessoren også fått et barometer i tillegg til akselerometer, gyroskop og kompass. Barometeret måler variasjoner i lufttrykk og kan dermed måle endring i høyde. Dette gir telefonen mulighet til å finne ut om du går oppover eller nedover og dermed ytterligere informasjon å dele med apps som Apples egen «Helse»-app. I denne kan du nå for eksempel se hvor mange trapper du har gått opp og ned. Dette fungerer like bra som skritttelling i M7 og ser ikke ut til å påvirke batterikapasiteten noe nevneverdig. Apples helseapp har derimot et stort forbedringspotensial.

TouchID

På iPhone 6 og iPhone 6 Plus har Apple fortsatt inkludert TouchID i hjemknappen. Dette er andre generasjon med TouchID, men i følge Apples presseansvarlig har Apple ikke gjort store endringer i hardware - det meste av endringene er i programvaren.

Målet med TouchID fra Apple sin side er å gjøre det lettere for deg å holde din telefon sikker, uten at du trenger å måtte oppgi en din pin-kode hvert femte minutt. Det er nemlig et faktum at folk synes det er såpass kjedelig å hele tiden oppgi deres pin-kode at en stor andel av iPhone-brukere faktisk slår av alle koder på sin telefon. Det er en veldig, veldig dårlig ide. Vi lagrer stadig mer informasjon på vår telefon og bruker den til et økende antall tjenester og mer og mer av vårt liv ligger i telefonen. Å miste en telefon uten pin-kode på er dermed raskt en oppskrift på å få misbrukt sine kontoer, få stjålet sin identitet og miste personlige digitale eiendeler som hele ditt bildebibliotek. Å låse telefonen med en pin-kode er enkel måte å beskytte telefonen, men fire tegn er langt fra sikkert og vil man være sikker anbefales lange passord som iOS også støtter. Selv om lange og unike passord er å anbefale, er det å taste et åtte tegnspassord hver gang du skal låse opp din iPhone ikke akkurat forent med en god brukeropplevelse. Dette problemet løser TouchID og på iPhone 6 Plus virker dette enda bedre enn iPhone 5s.

Hardwaremessig så er TouchID fortsatt plassert inne i hjemknappen og er dekket av ripefritt safirglass. Hvis telefonen er i dvale, må du fortsatt trykke på hjemknappen for å vekke den opp og deretter holde fingeren på hjemknappen i et halvt sekund til før telefonen låses opp. Dette går enda raskere på iPhone 6 og hastigheten er viktig. I iOS 8 slipper Apple utviklere til på TouchID og denne «magiske» knappen blir nå veldig mye mer brukt. Nå låser jeg for eksempel opp 1Password flere ganger i timen med min finger. Da er det viktig at det går raskt og at det fungerer hele tiden og det gjør det stort sett.

Men TouchID har også noen svakheter. Jeg snakker ikke om «hacken» av TouchID som fortsatt fungerer på iPhone 6 - den har absolutt ingen betydning for mannen i gata. TouchID gjør din telefon mange ganger sikrere enn en pin-kode på fire tegn og så lenge du ikke er James Bond eller har telefonen full av statshemmeligheter er «hacken» helt, helt ubetydelig. Svakheten til TouchID er når den ikke fungere.

TouchID på iPhone 6 ser nemlig fortsatt ikke ut til å like at fingrene er for fuktige eller skitne. I 99% av gangene jeg har brukt TouchID med rene og tørre fingre, så låser den opp telefonen umiddelbart. I ca. 1% av tilfellene så greier den ikke å lese fingeravtrykket og spør en gang til og selv da fungerer TouchID fortsatt som regel raskere enn å taste inn pin-koden.

Har man derimot litt fuktige fingre, f.eks. etter å ha vasket hendene, så er derimot TouchID mer vrien. Med litt fuktige fingre reduseres suksessraten til rundt 70% og er fingrene skikkelig skitne synker den enda mer. Helt våte fingre greier TouchID ikke i det hele tatt.

I en tidsperiode hvor personvern og sikkerhet er blitt vesentlig viktigere for mange (og åpenbart «uviktig» for mange andre) er det mange som har stilt spørsmål ved sikkerheten til TouchID og hva Apple gjør med ditt fingeravtrykk. Apple har ikke endret på hvordan dette fungerer på iPhone 6 Plus og etter lanseringen av iPhone 5s har Apple også utdypet hvordan hele TouchID fungerer.

Fingeravtrykket lagres som en hash i det Apple kaller for en «sikker enklave» på telefonen. Det vil si at Apple ikke lagrer fingeravtrykket som et bilde, men som en matematisk representasjon av ditt fingeravtrykk. Fingeravtrykket kan dermed ikke gjenskapes ettersom det kun eksisterer i form av en såkalt hash. Den matematiske representasjonen av ditt fingeravtrykk lagres i en egen del av Apples A8-prosessor som kun TouchID har tilgang til. Ingen andre deler av telefonen har tilgang til fingeravtrykket og det lagres ikke i iCloud, på Apples servere eller noen andre steder. Apple har virkelig tatt seg bryet med å gjøre dette så sikkert som mulig. Det viser seg nemlig at koblingen mellom TouchID og den sikre enklaven på A8 er helt unik og TouchID slutter å kommunisere med A8 hvis den oppdager endringer. I praksis vil det si at hvis du bytter TouchID-sensor på telefonen så slutter TouchID å fungere. A8 vil kun kommunisere med TouchID hvis dette er den samme TouchID-sensoren som telefonen ble produsert med og informasjonen i den sikre enklaven er dermed kun tilgjengelig for den originale TouchID-sensoren.

I iOS 8 har Apple gjort TouchID tilgjengelig for utviklere. Det vil si at utviklere kan lage applikasjoner som låses med ditt fingeravtrykk. Et eksempel på en slik applikasjon er 1Password, programmet som håndterer alle dine passord, kredittkort osv. Men Apple gir ikke utviklere tilgang til selve fingeravtrykket - dette er fortsatt trygt lagret på telefonen og forlater aldri telefonen.

Batteri

Den absolutt største fordelen med størrelsen på iPhone 6 Plus i manges øyne er nok batterilevetiden. Mange har klaget over batterilevetiden på iPhones i mange år, men når det gjelder batterier er det egentlig ganske enkel matematikk - jo større jo bedre. Størrelsen til iPhone 6 Plus gir nemlig Apple muligheten til å sette inn et vesentlig større batteri en iPhone 5 og iPhone 6 og dette gjør store utslag i batterilevetid.

I iPhone 6 Plus finner vi et 2915 mAH lithium-ion batteri, mens iPhone 6 har et 1810 mAH lithium-ion batteri. Til sammenligning hadde iPhone 5s et 1500 mAH lithium-ion batteri. Med en 0.7 tommer større skjerm har iPhone 6 hakket bedre batterilevetid enn iPhone 5s, så Apple har antagelig fått til et noe lavere strømforbruk i telefonen.


Hvis du er en person som drar rundt på ekstra batterier eller har Mophie-deksel med innebygd batteri, så vil iPhone 6 Plus være noe for deg. Med «normalt» bruk, dvs. en blanding av surfing med og uten Wifi, musikk, e-post, apps, meldinger og telefonsamtaler skviste jeg så vidt en dag ut av en iPhone 5s. Med iPhone 6 Plus har jeg fått to dager ut av telefonen på slik normal og variabel bruk.

Dette er en stor forbedring og for mange kanskje en av de viktigste grunnene til å gå for en iPhone 6 Plus kontra lillebroren. Som vanlig stemmer også Apples oppgitte batterilevetid ganske godt med virkeligheten. Hvis du allerede bærer på ekstra batteripakker, er det smartere å heller bære på en større telefon.

Konklusjon

iPhone 6 Plus er en telefon som er noe helt annet enn hva Apple har laget tidligere. Dette virker som det første Apple-produktet i nyere tid som er et resultat av hva markedet ønsker, fremfor hva Apple egentlig vil produsere. Det er både positivt og svært interessant for de av oss som har fulgt Apple nøye. Apple har nemlig alltid vært selskapet som ikke gjennomfører markedsundersøkelser, som går motstrøms der hvor alle konkurrentene svømmer med strømmen og som «skates to where the puck is going, not where it’s at».

Jeg sitter igjen med følelsen av at Apple noe motvillig har kastet seg på denne bølgen med giganttelefoner. De har kastet seg på den fordi det finnes et stort antall mennesker som foretrekker denne typen telefoner (kanskje særlig i Asia). De har vært sent ute med telefoner i denne størrelsen og jeg tror ikke iPhone 6 Plus hadde eksistert hadde det ikke vært for at Samsung Note og andre «phablets» har hatt stor suksess.

iPhone 6 Plus representer dermed kanskje et endret Apple. Et Apple som i større grad er villig til å også følge markedet, ikke bare skape det. iPhone 6 Plus er utvilsomt en knakende god telefon som kommer til å stjele markedsandeler og skape store problemer for mange av selskapets konkurrenter. De har lenge nytt godt av et markedet hvor markedslederen ikke har konkurrert i, men nå er Apple på banen og de nøyer seg sjeldent med smuler. Apple entrer som vanlig markedet med en finish, kvalitet og fokus på detaljer som ingen av konkurrentene er i nærheten av å matche.

Konklusjonen i 2014 er ikke nødvendigvis ulik min egen konklusjonen i 2012 og 2013. Hvis du idag velger toppmodellene med enten Android eller Windows Phone installert får du gode telefoner med mange av de samme mulighetene som Apples iPhone. Å sammenligne produktene blir litt som å sammenligne epler og pærer, men det er klare forskjeller i strategiene til de tre forskjellige aktørene.

Apple har med et åpnere iOS 8 og telefoner med større skjermer tatt flere steg nærmere der Android har vært de siste årene. For første gang har kjøpere av iPhones et valg mellom telefoner i flere forskjellige størrelser og med iOS slipper Apple tredjeparts utviklere enda tettere inn i systemet og løsner litt opp. Android på sin side har også nærmet seg Apple. Google har lagt ned et stort fokus på design i Android 5.0 som er rett rundt hjørne, noen av hardwareprodusentene har også begynt å se at man kan produsere telefoner i noe annet enn plast og at teknologi ikke skal introduseres kun for teknologiens skyld.

Samtidig er det ingen tvil om at Apples tilnærming i mine øyne fortsatt er en vesentlig bedre tilnærming - spesielt for oss forbrukere. Googles Android plages fortsatt av at ingen av telefonprodusentene egentlig har noen interesse i et felles økosystem med andre mobilprodusenter, de legger fortsatt på sine egne skins og apps på toppen av Android og de fremmer sine egne økosystemer fremfor et felles. Et hederlig unntak er Googles egen Nexus-serie av telefoner og tablets. At Google sin eneste inntektsmodell er å vite mest mulig om deg og dine interesser, er heller ikke et pluss i valg av plattform i disse Snowden-dager. Spesielt ikke med en så privat og personlig ting som en telefon som nå også skal fungere som et «helseprodukt» med tilgang til sensitive opplysninger.

Det er også her den store forskjellen til syvende og sist ligger. Apple produserer en produkt hvor de har (eller prøver å få) kontroll over alle biter i puslespillet. De vet nøyaktig hvordan sine egne produkter er skrudd sammen, de vet hvor deres styrker og svakheter er og de vet hvordan alt dette settes sammen til et glimrende økosystem bestående av datamaskiner, tablets, telefoner, apputviklere og utstyrsprodusenter. Deres mål er å produsere det best mulige OSet, legge til rette for de beste applikasjoner og dermed selge flest mulige telefoner. De selger et produkt, et økosystem og tilgang til en verden hvor alt skal fungere sømløst sammen. Dette er det foreløpig kun Apple som får til. Det er økosystemet og opplevelsen av Apple sine produkter som setter dem i en helt egen liga. Denne ligaen blir det enda vanskeligere for konkurrentene å nå opp til nå som også Macene våre med Yosemite installert prater sømløst med våre iPhones.

iPhone 6 Plus er intet unntak hva gjelder «Apple-opplevelsen», men det er samtidig en telefon som du enten elsker eller synes er alt, alt for stor. Den fyller et hull mellom iPhone og iPad og vil for mange være en iPad-erstatter. Etter to uker med en gigant i lomma, ser jeg frem til å vende tilbake til den mer fornuftige størrelsen som en 4.7 tommer iPhone 6 representerer. Selv om dette er en telefon som er for stor for meg, så har jeg ingen problemer med å se at den kan appellere til andre. Det er også en kjensgjerning av bruken av telefonen endrer seg over tid og hvem vet - kanskje er iPhone 6 Plus min størrelse neste år?